Evaluering av Rusprat

Rogalandsforskning har utarbeidet denne prosjektbeskrivelsen for evaluering av rusprat.

Evaluering av rusprat
"Rusprat" er et foreldrestyrt samtaleprogram orientert mot foreldre med barn på 6. og 7. klassetrinn i grunnskolen. Programmet bygger på dokumentasjon av at det meste av alkoholkonsumet blant de helt unge foregår i private hjem. Dessuten viser forskning at foreldres holdning til rusmiddelbruk, og deres evne til å formidle denne holdningen, har stor betydning for hvordan barn og unges rusvaner utvikler seg videre i livet.

Målgruppen er foreldre flest, og ikke primært personer som er definert å være i en risikogruppe i forhold til bruk av rusmidler. Hovedmålsetningen med programmet er å øke foreldres bevissthet omkring egne alkoholvaner i familiesituasjoner med barn eller ungdom tilstede. Ved å fokusere på de voksnes egne holdninger og vaner kan programmet også gi praktisk hjelp til å snakke med barn og ungdom om både positive og negative sider ved rusmiddelbruk. I motsetning til mer tradisjonelle holdningsskapende kampanjer bygger "Rusprat" i mindre grad på faktaopplysninger og helsemessige konsekvenser av rusmiddelbruk. I stedet skal programmet bistå foreldrene i å kunne definere alkoholfrie soner, ved å sammen reflektere over når rusmiddelbruk er akseptabelt og ikke.

Programmet er utviklet av RF-Rogalandsforskning i samarbeid med Rogaland A-senter, og på oppdrag fra AlkoKutt. Arbeidet med å utvikle "Rusprat" er basert på dokumenterte resultater fra forebyggende arbeid, rusvaneundersøkelser fra ungdomsskoler i ni kommuner i Rogaland, og utprøving i en barneskole og en ungdomsskole i Sola kommune, Rogaland. Programmet formidles av AlkoKutt primært på Internet eller kan bestilles mot et gebyr på kr 50,-. AlkoKutt har i tillegg sendt ut skriftlig informasjon om programmet til utvalgte målgrupper.

Målsetning
"Rusprat" ble lansert 23. april 2002, og har allerede vakt stor interesse hos fagfolk innen ulike offentlige etater, foreldreutvalget i grunnskolen (FUG) og frivillige organisasjoner.

Programmet baserer seg på en ny metodikk som skal legge grunnlaget for en økt bevissthet omkring egne rusmiddelvaner, der man trekker frem både negative og positive sider ved rusmiddelbruken (Pedersen 1998). Metoden bygger på etableringen av selvstyrte grupper som i utgangspunktet skal kunne ledes av vanlige foreldre uten spesielle forkunnskaper. Ideen bak programmet er å i større grad kunne tilbakeføre ansvaret for barnas rusmiddelbruk til foreldrene. Ved hjelp av "Rusprat-programmet" søker man dermed å komplimentere profesjonaliseringen og institusjonaliseringen av det holdningsskapende arbeidet som man ser ellers i samfunnet.

Dette reiser behovet for å evaluere hvorvidt programmet faktisk fungerer som et virkemiddel for å øke foreldres bevissthet omkring egne alkoholvaner, og derigjennom gjøre dem i bedre stand til å kommunisere med sine egne barn om deres rusmiddelbruk (Henriksen 2000).
I tillegg til den relativt isolerte og forskningsbaserte evalueringen av "Rusprat" som det her er lagt opp til, vil det være av stor interesse å tilføre evalueringen et utviklingsperspektiv. RF ønsker derfor også å se effekten av programmet dersom det iverksettes som et av flere ulike tiltak i en lokalsamfunnsbasert strategi som setter fokus på rusmidler og rusmiddelbruk.

Isolerte kampanjer rettet mot den generelle befolkningen har vist seg å være av begrenset effektivitet (NOU 2003;4), så det er i denne delen av prosjektet sentralt at kampanjen, for å skape blest om og interesse for "Rusprat", spisses inn mot den aktuelle brukergruppen.

Som andre fase i evalueringsarbeidet vil reklamefirmaet Melvær & Lien Ide-entreprenør i samarbeid med RF og AlkoKutt, utvikle og igangsette en kampanje rettet spesifikt mot målgruppen foreldre med barn i 12-årsalderen. På bakgrunn av de funn/erfaringer som fremkommer i den innledende evalueringen, utarbeider de et konseptuelt rammeverk for kampanjedelen med skisser på aktuelle virkemidler. Alkokutt og RF vil også involveres i denne kreative prosessen for å sikre et kampanjeopplegg som adresserer de utfordringer og forbedringsområder som er identifisert. I Melvær & Lien Ide-entreprenørs kommunikasjonsplan og virkemiddelproduksjon er det også tatt høyde for produksjon av en reklamefilm ved hjelp av animasjonsteknikk samt publisering gjennom TV, magasiner, aviser.

Det foretas så en kvalifisering av de mest hensiktsmessige kommunikasjonskanalene, og en tidfesting for de aktuelle aktivitetene. Kampanjen vil kunne kjøres i henhold til tidsplanen i evalueringsprosjektet.

Etter at kampanjen er gjennomført vil RF gjennomføre en ny datainnsamling som, sett i forhold til de innledende analysene, vil utgjøre grunnlaget den konkluderende delen av evalueringen.

Prosjektet vil altså bestå av tre faser, en isolert forskningsbasert og innledende evaluering, en kampanje og en sluttevaluering.

Evalueringstema
Rogalandsforskning tar ikke gjennom dette arbeidet stilling til de moralske og normative aspektene ved "Rusprat", men ønsker å måle effekten av tiltaket i forhold til de målsettingene som ligger til grunn for programmet. Vi tar dermed sikte på å benytte en mer beslutningsorientert evalueringsform i den innledende delen av evalueringen (Sverdrup 2002).

I den andre og tredje delen av prosjektet vil evalueringen, slik kampanjen er tenkt gjennomført, dreie i retning av en utviklingsprosess som vil tilføre programmet et mer helhetlig og lokalsamfunnssituert tilsnitt. Vi har på bakgrunn av dette, og uavhengig av fasene i prosjektet, valgt å fokusere på tre overordnede evalueringstemaer, omfang, bruk og erfaringer, og virkning.

Tema 1: Omfang
Ifølge opplysninger fra AlkoKutt er programmet bestilt og sendt ut til ca. 250 personer og/eller organisasjoner i Norge, og har i tillegg blitt lastet ned fra Internet. I skrivende stund er omfanget av denne nedlastingen ukjent, men det gir likevel visse indikasjoner på omfanget av bruken av programmet.

Under dette temaet tar vi dermed sikte på å kartlegge hvor mange foreldre som har gjennomført "Rusprat", og hvor stort et eventuelt frafall har vært. Det er også av interesse å vite mer om hvordan foreldrene fikk informasjon om og kjennskap til programmet, og på hvilken måte de fikk tilgang til materiellet som medfølger. Vi vil også vite noe om gjennom hvilke arenaer foreldrene ble rekruttert til samtalegruppene, av hvem og hvilke motiver de har for å delta. Vi tenker her særlig på foreldre som har erfaringer med barns rusmiddelbruk, eventuelt eget eller nære venners rusmiddelbruk, men også andre motiver vil være av interesse.

Vi ønsker i tillegg å undersøke nærmere hva som kjennetegner de foreldrene som har gjennomført programmet. Har personvariabler som for eksempel sosial og geografisk tilhørighet, utdanning og kjønn betydning for hvem som deltar i samtalegruppene?

Tema 2: Bruk og erfaringer
Under dette temaet i evalueringen ønsker vi primært å se på variabler som kan være av betydning for selve dynamikken i samtalegruppene. Av særlig interesse er forhold som gruppeleders betydning og funksjon, gruppestørrelse, sammensetning, kvaliteten på kommunikasjonen, antall samlinger, varighet og tidspunkt på året. Har samtalegruppene fungert som selvstyrte enheter, eller har gruppedeltakerne hatt behov for støtte i forhold kunnskap om temaet, eller i forhold til gjennomføring.
AlkoKutt har et lokalsamfunnsbasert forebyggingsprosjekt der målsettingen er å nå ut til befolkningen med en punktavholdsstrategi, og øke oppslutningen om alkoholfrie soner. I dette prosjektet er "Rusprat" sett som et av flere ulike tiltak, og det er viktig å avklare i hvilken grad prosjekter som dette, eller andre lignende samfunnsengasjement, har hatt innvirkning på oppslutning om og utbytte av "Rusprat-programmet". Negative forhold som for eksempel press fra nærmiljøet kan også være med på å forklare en eventuell manglende effekt av programmet.

Tema 3: Virkning
Vi ønsker å vite hvilket utbytte programdeltakerne har hatt av gruppesamlingene, og dette vil først og fremst gjøres i forhold til målsetningene AlkoKutt har satt seg med programmet. Hovedmålsetningen med "Rusprat" er i utgangspunktet todelt, men disse er nært forbundet med hverandre. På den ene siden er det et mål å øke bevisstheten hos foreldre omkring egen rusmiddelbruk, og på den annen side gjøre foreldrene i bedre stand til å kommunisere med sine barn om deres rusmiddelbruk.

Har bevisstheten omkring egne vaner gjort det enklere eller vanskeligere å kommunisere med barna, har dette ført til noen endringer i egne og/eller barnas rusmiddelvaner, har "Rusprat" gjort det lettere for deltakerne å finne naturlige arenaer for å diskutere rusmiddelbruk med barna og sist, men ikke minst, har det hatt noen innvirkning på kommunikasjonen med barna.

Det siste punktet er en avgjørende virkningsparameter i denne evalueringen.
For dette siste temaet i evalueringen har vi satt følgende oversiktsmodell over de temaene "Rusprat" tar mål av seg å belyse gjennom ved hjelp av samtalegrupper. Modellen er ment å skulle vise og bevisstgjøre foreldre, og i andre rekke barna, på sammenhengene mellom kunnskap om rusmidler og rusmiddelbruk på den ene siden, og de positive og negative sidene ved rusmiddelbruk på den andre siden.

Evalueringsmodell

Metode
RF tar sikte på å gjennomføre de nødvendige datainnsamlingene i to omganger. I første fase vil vi kontakte personer som har lastet ned eller bestilt "Rusprat" direkte fra AlkoKutt, med en bredt orientert, men kortfattet spørreundersøkelse. Denne undersøkelsen vil som tidligere nevnt ha utgangspunkt i det eksisterende evalueringsskjemaet som følger med "Rusprat". Vi skiller her spesielt mellom kontaktpersoner, gruppeledere og gruppedeltakere, men andre sentrale endringsaktører vil også være relevante. Det er altså tenkt gjennomført enn innledende og kvantitativt basert undersøkelse.
I den utviklende delen av prosjektet vil de fire partene i samarbeidet ha ulike roller. AlkoKutt vil være ansvarlig for selve gjennomføringen av kampanjen, fase to i prosjektet, inkludert stille folk til disposisjon som igangsettere for samtalegrupper. Melvær & Lien Ide-entreprenør vil være ansvarlig for å utnytte de erfaringene som er gjort med "Rusprat" og som vil avdekkes i første fase av evalueringen, til å foreslå konkrete endringer i form, innhold og "markedsføringen" av programmet. Dette omfatter også utviklingen av nytt materiell, både til samtalegruppene og til skolering av formidlere og gruppeledere. RF og Rogaland A-senters roller i denne andre fasen av evalueringen vil være å utfordre både AlkoKutt og Melvær & Lien Ide-entreprenør på det ideologiske og kunnskapsmessige grunnlaget for "Rusprat", evaluere endringene som foreslås (ut fra et teoretisk forsvarlig fundament og de data som samles inn gjennom første fase av prosjektet), og komme med innspill til hvilke deler av innholdet i og rammevilkårene for kampanjen og programmet som bør utvikles videre. Dialogen mellom RF og de andre partene i samarbeidet vil ha flere former, både telefonisk kontakt, korte møter og heldagsseminarer med skriftlige notater og rapporter.
I siste fase av prosjektet skal det gjennomføres en mer intensiv undersøkelse som innehar både de kvantitative bakgrunnsdata fra den første runden, nye data på bakgrunn av kampanjen og mer utfyllende kvalitative data som vil innhentes både underveis og i etterkant.

Utvelging av informanter
I sluttrapporten "Foreldrestyrte foreldregrupper, bevisstgjøring omkring rusmiddelbruk" som beskriver utviklingen av samtaleverktøyet, konkluderes det med at skolen fungerer best i forhold til å engasjere og rekruttere foreldre til deltakelse i programmet. På bakgrunn av dette samt de opplysningene RF har hatt tilgang til gjennom AlkoKutt, har vi valgt å konsentrere utvalget for andre og tredje fase av evalueringen til skoler i Stord kommune og på vestkanten i Oslo. Disse to miljøene har utmerket seg fordi de i større grad enn andre har vist interesse for "Rusprat", Stord gjennom sine bestillinger av samtaleprogrammet og personlige henvendelser til AlkoKutt, og skolene i Oslo Vest gjennom sitt samarbeid med Majorstua politikammer.

Dokumentstudier
Ved bestilling eller nedlasting av "Rusprat" følger det med et evalueringsskjema for den som deltar i programmet. Det er to typer skjema, et for den som fungerer som gruppeleder, og et for gruppedeltakere. I løpet av det siste året har AlkoKutt mottatt et antall evalueringsskjema, og disse skjemaene vil være gjenstand for en innledende analyse samt fungere som et grunnlag for utforming av intervjuguide og nye spørreskjema.

Intervjuer
På bakgrunn av første del av datainnsamlingen vil vi gjennomføre intervjuer med foreldre og barn ved skoler på Stord, og på Oslo vestkant. Det legges her til rette for at også kontaktpersoner, gruppeledere og eventuelt andre lokale forebyggingsaktører skal trekkes med i undersøkelsen. Utvalget av intervjuobjekter vil bli gjort i samarbeid med AlkoKutt.

Spørreundersøkelser
Spørreskjemaet vil utvikles på bakgrunn av intervjuene og den dokumentasjonen RF har tilgang til, og sendes ut respondentene pr post. Svarskjemaene skal leses inn optisk og analyseres ved hjelp av analyseprogrammet SPSS 11.0. Innledende og enkle analyser kan presenteres fortløpende.


Referanser
Henriksen, Ø. (2000): Ikke som jeg gjør, men som jeg sier. Om rus, kommunikasjon og oppdragelse. Tano Aschehoug.
NOU 2003:4: Forskning på rusmiddelfeltet.
Owen, J.M.; Rogers, P.J. (1999): Program Evaluation. Forms and Approaches. Sage Publications, Australia.
Pedersen, W. (1998): BitterSøtt. Universitetsforlaget, Oslo.
Ramvi, E.; Helgesen, S. (2002): Selvstyrte foreldregrupper, bevisstgjøring omkring rusmiddelbruk. Rapport RF-2002/026:
Ramvi, E.; Skaftun, J. (2000): Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen. RF-2000/092.
www.rusprat.no
Sverdrup, S. (2002): Evaluering. Faser, Design og Gjennomføring. Fagbokforlaget, Bergen.